Ser tilbake..

Jeg sitter og ser tilbake på tiden som gravid og nybakt mamma..
Alt var nytt - men fortsatt så fantastisk og uvirkelig. Der satt jeg - som 17 (og et halvt) åring med min lille sønn i hendene. Det var virkelig.. rart. Men fortsatt så føltes det ikke rart, alt var bare helt fantastisk! Jeg hadde blitt mamma - for første gang! Og til en så nydelig liten skapning! Helt utrolig.
Det å føde var igrunn en veldig spesiell opplevelse. Smertefull.. Ja. Men selv om det kanskje er det vondeste jeg har opplevd hittil, så føltes det ikke sånn - nettopp fordi det kom noe vakkert ut av det hele. Jeg venta på sønnen min som skulle komme til verden, han som jeg hadde kjent bevege seg inni magen min, sparke, han som jeg så på ultralyd i uke 18 (og 32). Min lille baby med ti fingre og ti tær. Han som jeg hadde gleda meg til å få se i hele 9 måneder. Endelig skulle jeg få se ham, skulle vi få se ham!

Det å bli mamma er en -fantastisk- opplevelse,

og det er definitivt det beste som har hendt meg.

Jeg unner -alle- kvinner å få gå gravid og å få føde sitt eget barn

- iallefall en gang i livet.